fredag 24. februar 2012

Misjonsprosjektet i Pelotas

Nå har vi altså kommet oss vell hjem til Curitiba, etter en drøy måned på reisefot. Etter Lima dro vi til byen Pelotas sør i brasil for å delta på et misjonsprosjekt. Vi ble satt sammen to og to, en gutt og en jente, som ble vår "dubbel". I bunn og grunn gikk prosjektet ut på å nå ut til folk om Guds kjærlighet. Ikke igjennom en kirke eller organisasjon, men som enkeltmennesker som ønsker å dele "Amor de Deus"- Guds kjærlighet. Vi gikk fra hus til hus og ringte på, for å høre om noen var interessert (eller klappet i hendene, for så og si ingen hadde ringeklokke). Det var en veldig flott opplevelse, det å bli tatt inn i andres hus på den måten. De aller fleste tenkte seg ikke om to ganger før de slapp oss inn og la ut om livene sine. Mange var utrolig nysgjerrige og hadde et sterkt ønske om å oppleve denne kjærligheten. Nabolagene vi gikk i var svært fattige, og vi ble flere ganger møtt av både voksne og barn som var fulle, neddopet eller begge deler. I Brasil er den aller største delen av befolkningen religiøse, og selv om de ikke tror på Gud, sier meget få nei til å bli bedt for. Etter at vi hadde snakket med de og bedt for de en stund, inviterte vi de med på møte som vi arrangerte hver kveld. 


Møte bestod av lovsang, teater, en liten andakt og på slutten av hvert møte kunne de som ville komme fre m å ta imot Jesus. Hver kveld fikk vi være med å se 15-20 mennekser si ja til Guds kjærlighet. Det var en utrolig spesiell og sterk opplevelse, og det var fantastisk å få se mennesker ta imot Jesus på en slik måte. Det å se mennekser som kommer fra så og si ingenting, stå der og gråte av glede og få oppleve denne kjærligheten, er noe som virkelig setter spor. Det var også et eget møte for barna der de fikk leke, synge og ha en liten "andakt" som passet for deres aldersgruppe. 


Siste dagen, fant vi også en ny kirke. Her skal to misjonærer fortsette arbeidet og møtene i nabolaget, sammen med ungdommer fra Pelotas. Det har vært utrolig fint å få være med på, og se hvordan Gud bruker oss til å nå ut til andre personer. Selv hvor dårlig standard og lite disse menneskene har, har de akkurat det de trenger fordi de har Guds kjærlighet som virker i, fra og til dem. "La alt dere gjør skje i kjærlighet". 1 Kor.16:14


1.Kor 13: 1-3
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,


men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,


da har jeg ingen ting vunnet.

Noen bilder fra prosjektet:
 Kveldsmøte

 Teatergruppen
 Barne-teamet
 Den nye kriken, stappfull på første møte!
 Girer oss opp før vi skal ut på besøk
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! Fil. 4:4
 Liten tur på sykehuset måtte også til

Møteteltet på kvelden


For et prosjekt, for noen mennesker, for en Gud!

fredag 3. februar 2012

Statusrapport fra flyplassen i Lima - Peru

Nå befinner vi oss altså på flyplassen i Lima, som vi forsåvidt har gjort de siste 7 timene. Og selvfølgelig har vi lurt til oss nett her også! I Peru har vi både opplevd jordskjelv, sufring, noen har svømt med deliner i stillehavet, anderledes mat, "skole", besøkt et av strømme stiftelsen's prosjekter her i Lima, joggeturer på stranden, solbrenthet, 100 myggestikk (Anette har fått seg boxehanske), massasje (?) og godt selskap. Med en flott og innholdsrik infield i bagasjen går turen videre til misjonsprosjektet sør i Brasil. Reisen er beregnet på rundt 24 timer, 3 fly, times taxitur og 3 timers busstur. To utslitte jenter sitter nå å gafler i seg sjokolade til 400 kr med nye lamatøffler og Peru-gensere. I tillegg har de kostet på seg en heftig annsiktsbehandling, herlish. Klokken er 3:30 i brasilians tid og litt tidsforvirret som vi er, girer vi oss på å komme frem i morgen kveld. Forsåvidt lukter vi allerede vondt, og orker ikke tanken på hvordan tilstanden vil være ved annkomst. Sørgelig nok går vi nå noen anti pc og godteri-uker i møte, men så langt, alt vell.
Mvh svett1 og 2.