Don't judge the book by its cover

Det å bo i et annet land over lengre tid, er virkelig en gave. Det gir en mulighet til å se, oppleve og føle på et helt nytt plan, enn når du er på gjennomreise. Bli kjent med mennesker, ikke bare se, men føle på hvordan de lever. Det er så lett å dømme det ukjente og trekke for raske konklusjoner. Vi mennesker (kanskje spesielt nordmenn) tror ofte vi vet best, vårt land kan mest og vi er de som skal lære bort. Men uansett hvor vi drar, finnes det mennesker som kan lære oss noe. Det handler bare om å våg å se, steppe utenfor komfortsonen vår og godta at vi ikke kan alt. Være åpene. Dette gjelder ikke bare i det store bilde, men også i det lille. Innse at hvert menneske vi møter kan bidra, lære og vise oss noe. Åpne øynene våre for nye muligheter og opplevelser. Ta seg tid til å oppservere å lytte, før man kommer med egene meninger og gjøremåter. Enten vi befinner oss i et fremmed land, eller ikke. Det å være åpen for nye ting, ikke bare lytte til hva andre sier, men ta det til seg er gull verdt. Hva har man å tape?

Oppservere - lytte - lære- tilføye

Spesielt når man er i et annet land, kommer det tydelig frem. "Brasilianerene har levd slik i mange hundre år, hvem er vi til å komme her å fortelle de hvordan de skal leve?" Det vil ikke si at vi ikke skal komme med innspill og bidra med det vi kan. Men det handler om å være åpen å gå frem på en forståelsesfull og varsom måte. Vi vil så gjerne at andre skal gjøre det mot oss, men vi må alle starte med oss selv.