Tiden her i Brasil går fort, og vi har allerede vært her i 4 uker. Det vi ser og opplever gir steke inntrykk og vi blir utfordret på et helt nytt plan. Det er et utrolig givende arbeid, og jeg er oppriktig stolt over det å ta del i det. Kirken gjør en fantastisk jobb, noe som er veldig innspirerende å se. Det å jobbe med barn som kommer fra så og si ingenting, for deretter å dra hjem til et "overklasse"hus, sette mange tanker i gang. Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Hva har disse barna gjort for å fortjene å leve slik? Hvorfor får en dame 12 barn, når hun så vidt har råd til å forsørge et? Men også spørsmål som: Hvordan kan disse barna smile hele dagen lang? Hvordan kan de se opp til oss? Hvordan kan de se så mye glede i noe jeg ikke engang senser? Verdiene de har i livet, er så annerledes enn de jeg er vandt med, og jeg ser at jeg har så mye å lære av disse barna. De står på, gjør det beste de kan, smiler og tar så godt vare på hverandre. Det er noe som fort blir glemt hos oss i Norge. Det materielle står i fokus. Det ha mest, kunne mest og prestere best.
Så mange mennesker har muligheten til å hjelpe disse familiene til å få et bedre liv, hvorfor lar de være?
Noen bilder fra Dorcas:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar