Bussene her i Curitiba er bare et kapittel for seg selv, og fortjener sitt eget innlegg. Det er et veldig godt system, som legger til rette for alle. For det første har alle bussene ”fargekoder”. De grønne har en rute, de blå en annen, de gule, røde osv. Noen av bussene som går rundt nede i byen har tre ledd. Det er plass til flere hundre mennesker, og terminalene er rett og slett rå kule! Inne i bussen er det flere seter markert med gult, det vil si de som har første rett på å sitte. Det er handicapede, gamle, gravide, de med barn og fete (ja fete mennesker har førsterett). Ikke bare er det skilt for det, men de aller fleste følger det. Jeg fikk oppleve det når jeg gikk på krykker. Med en gang jeg entra bussen, reiste den ene seg etter den andre for å gi meg plassen sin. Dette er noe jeg gledelig adopterer, og jeg skulle ønske unge i Norge var flinkere til å reise seg for eldre.
I tillegg er det skrevet med blindeskrift foran noen av setene. Ikke vet jeg hva det står, men det er hvertfall noe for de blinde. I bussene er det en bussjåfør, og en som sitter på sin egen lille ”trone” og tar betalt. Uansett hvor du skal, betaler du rundt 8 norske kroner. Bussene er kjempe, og jeg blir like imponert hver gang en ung gutt reise seg for en eldre dame. Det eneste negative med bussene her er at de alltid er stappfulle! Du står praktisk talt inne i armhulen til sidemannen, og hvis du sitter må du forvente å få en rumpe i ansiktet nå og da. Men bussystemet er helt topp, og du kommer deg rundt hele byen for en grei slant. Bare pass deg når du befinner deg utenfor bussen, den er hard.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar