For et par timer siden fant de to nordmennen (despertate etter julestemning) plutselig ut at det allerede var blitt 13 desember altså lucia. Miriam slang seg på bussen i en fei, mens Anette var kjapp med å åpne google translate, for å finne de portugisiske navnene på alle ingrediensene de trengte til lussekattene. Så bar det av sted til det lille lokale supermarkedet/kiosken. (Uvitende om at de ikke burde stole blindt på google translate.) Anette tok til mot, og spurte etter krydderet. Hun ble da henvist til fruktdisken, uten hell. Så de måtte ta saken i egene hender. Etter å ha kravla rundt og lett fra gulv til tak, endte de opp med 75% av ingrediensene og gamblet på at de skulle holde mål. En sjokolade måtte også til - uheldigvis hadde den nok ligget å godgjort seg i litt for mange solfylte dager. Det var på tide å ta bena fatt å sette i gang bakingen! Det gikk nokså smertefritt, helt til deigen skulle settes til heving. De plasserte den sammen med alle edderkoppene, for det var der de anntok det var varmest. Men heve ville den ikke. Så nå står den der som en stein og godgjør seg, mens damene sitter å venter (spiser). For å være ærlig, eser vi mer enn deigen.
Vi kjenner allerede buksene begynner å stramme både her og der, etter kun 9 uker. Nå legger vi oss begge i hardtrening før hjemreise. Opp tidlig, finne motivasjon og load'e ipoden med sanger. Vi skal begge virkelig gi alt vi har i stein, saks, papir-øvelse fram mot den store konkurransen,13 april. Da det skal avgjøres hvem av oss som får de to setene på flyet hjem (ett sete vil sannsynligvis ikke være nok). Taperen må nok desverre ta bena fatt.
Dere vet hva de sier: Mer å ta i - mer å være glad i!
Dagens resultat
Her koser jentene seg med en 2-liter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar