Misjonsprosjektet i Pelotas

Nå har vi altså kommet oss vell hjem til Curitiba, etter en drøy måned på reisefot. Etter Lima dro vi til byen Pelotas sør i brasil for å delta på et misjonsprosjekt. Vi ble satt sammen to og to, en gutt og en jente, som ble vår "dubbel". I bunn og grunn gikk prosjektet ut på å nå ut til folk om Guds kjærlighet. Ikke igjennom en kirke eller organisasjon, men som enkeltmennesker som ønsker å dele "Amor de Deus"- Guds kjærlighet. Vi gikk fra hus til hus og ringte på, for å høre om noen var interessert (eller klappet i hendene, for så og si ingen hadde ringeklokke). Det var en veldig flott opplevelse, det å bli tatt inn i andres hus på den måten. De aller fleste tenkte seg ikke om to ganger før de slapp oss inn og la ut om livene sine. Mange var utrolig nysgjerrige og hadde et sterkt ønske om å oppleve denne kjærligheten. Nabolagene vi gikk i var svært fattige, og vi ble flere ganger møtt av både voksne og barn som var fulle, neddopet eller begge deler. I Brasil er den aller største delen av befolkningen religiøse, og selv om de ikke tror på Gud, sier meget få nei til å bli bedt for. Etter at vi hadde snakket med de og bedt for de en stund, inviterte vi de med på møte som vi arrangerte hver kveld. 


Møte bestod av lovsang, teater, en liten andakt og på slutten av hvert møte kunne de som ville komme fre m å ta imot Jesus. Hver kveld fikk vi være med å se 15-20 mennekser si ja til Guds kjærlighet. Det var en utrolig spesiell og sterk opplevelse, og det var fantastisk å få se mennesker ta imot Jesus på en slik måte. Det å se mennekser som kommer fra så og si ingenting, stå der og gråte av glede og få oppleve denne kjærligheten, er noe som virkelig setter spor. Det var også et eget møte for barna der de fikk leke, synge og ha en liten "andakt" som passet for deres aldersgruppe. 


Siste dagen, fant vi også en ny kirke. Her skal to misjonærer fortsette arbeidet og møtene i nabolaget, sammen med ungdommer fra Pelotas. Det har vært utrolig fint å få være med på, og se hvordan Gud bruker oss til å nå ut til andre personer. Selv hvor dårlig standard og lite disse menneskene har, har de akkurat det de trenger fordi de har Guds kjærlighet som virker i, fra og til dem. "La alt dere gjør skje i kjærlighet". 1 Kor.16:14

1.Kor 13: 1-3

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,

da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,

men ikke har kjærlighet,

da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet,

da har jeg ingen ting vunnet.

Noen bilder fra prosjektet:

 Kveldsmøte

 Teatergruppen

 Barne-teamet

 Den nye kriken, stappfull på første møte!

 Girer oss opp før vi skal ut på besøk

Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! Fil. 4:4

 Liten tur på sykehuset måtte også til

Møteteltet på kvelden


For et prosjekt, for noen mennesker, for en Gud!

Statusrapport fra flyplassen i Lima - Peru

Nå befinner vi oss altså på flyplassen i Lima, som vi forsåvidt har gjort de siste 7 timene. Og selvfølgelig har vi lurt til oss nett her også! I Peru har vi både opplevd jordskjelv, sufring, noen har svømt med deliner i stillehavet, anderledes mat, "skole", besøkt et av strømme stiftelsen's prosjekter her i Lima, joggeturer på stranden, solbrenthet, 100 myggestikk (Anette har fått seg boxehanske), massasje (?) og godt selskap. Med en flott og innholdsrik infield i bagasjen går turen videre til misjonsprosjektet sør i Brasil. Reisen er beregnet på rundt 24 timer, 3 fly, times taxitur og 3 timers busstur. To utslitte jenter sitter nå å gafler i seg sjokolade til 400 kr med nye lamatøffler og Peru-gensere. I tillegg har de kostet på seg en heftig annsiktsbehandling, herlish. Klokken er 3:30 i brasilians tid og litt tidsforvirret som vi er, girer vi oss på å komme frem i morgen kveld. Forsåvidt lukter vi allerede vondt, og orker ikke tanken på hvordan tilstanden vil være ved annkomst. Sørgelig nok går vi nå noen anti pc og godteri-uker i møte, men så langt, alt vell.
Mvh svett1 og 2.

En lite oppdatering

Ettersom det brått ble forandring i planene, ble team Curitiba send på en annen leir enn planlagt. Vi fikk plutselig beskjed om at leiren vi skulle være ledere på starten 3 dager før, vi ikke kjente noen der, vi fikk en dag hjemme før turen gikk videre til Peru og at vi ble hentet klokken seks. Stort mer visste vi ikke. Leiren var en fantastisk plass med et godt utvalg av aktiviteter og god mat :D. De første dagene skulle brukes til "teambuilding" før de 90 barna ankom. Med tanke på at vi fortsatt har et meget begrenset vokabulær, fikk vi ikke stor ut av undervisningen. Vi soste bare rundt på stedet, var med de andre lederene når det var mat på bordet og ellers brukte tiden på vår egen lille "team-bonding" og lesing av pensum.

Når barna kom, ble det heldigvis litt mere å gjøre for oss. Vi ble egntlig mer som et av barna og var med på noen aktiviteter, hang med 12 åringene på "fritiden", vasket opp, sopet gulvet og andre praktiske ting. Det var en utrolig bra leir, og morsomt å se hva som blir gjort anderledes fra i Norge. Uten om det spiste vi kake 3 ganger daglig samt loff og brus, ble dynket så det sang i en gjørmedamm, utallige myggestikk, fikk lest ut "en lykkes datter", planlagt litt informasjonsarbeid, kost oss i solen, spilt bordtennis og danset til brasilianske sanger mm. Vi ble også kjent med noen koselige ledere. Det er rart med det, men her nede finner vi det mye lettere å få guttevenner enn jentevenner. Nå er det pakking som står på programmet, for i morgen går ferden videre.

Vi legger da ut på vår lange reise! Først går turen til Lima - Peru på infield, deretter videre til sør-brasil for å delta på et to ukers misjonsprosjekt før siste post er noen dagers konferanse hvor vi skal holde foredrag om interkulturell kommunikasjon. Det er noe vi har sett frem til i lang tid og jeg tror det kommer til å bli lærerrikt og morsomt. Den eneste tingen som plutselig slo oss i trynet når vi våknet i dag, var pakkelisten som tikket inn på mailen...
Den lyder som følger.
* Sjokolade, godteri og søtsaker skal ikke medbringes
* Ikke lov til å bruke shorts og utringende t-skjorter (bare bukser)
* Ikke lov å bringe mp3, mobiltelefon, pc mm.
* Alle klær skal være rene

Må inrømme dette kom som et lite sjokk, og vi fikk plutselig litt panikk for hva brukbart vi egentlig har. Det er midt på sommeren, varmt og vi går med pads og svettebart 24/7 (og det er i shorts og t-skjorte). Så nå må vi nesten bare ransake skapene våre og se hva vi kan få pakket i kofferten, som btw ikke kan veie mer enn 23 kg.. Utenom det, ser det ut som vi går noen flotte uter i møte.

Med det sier jeg ha det og på gjennsyn i slutten av Februar. Wish us good luck!

Gratulerer med dagen lillesøster

I dag har team Curitiba strena rundt i gatene for å få brasilianere til å gratulere min søster med dagen. Her er resultatet!

The church is not a museum for good people. It's a hospital for the broken

Julecamp-Floripa-2011

9-11 Desember dro ungdomsgruppen på camp til Florianopolis. Bussen gikk klokken 24:00, og det ble en søvnløs natt. Klokken 05:30 ankom vi Floripa, og da var det bare å sette i gang med å sette opp teltene. Deretter ble det frokost, før vi tok bena fatt på den 5 timers lange turen til stranden. Det ble en minnerik helg med aktiviteter, nydelige strender, kveldssang og bål, vakker natur og fantastiske mennesker. Her er en liten videosnutt med noen bilder fra helgen!            

Jul i Brasil

Da var enda en jul omme, familien har forlatt Brasil og jeg har flyttet inn i en ny familie. Det å feirer jul i Brasil var veldig rart, men morsomt. Det var meget likt som i Norge, samtidig som det var nytt og spennende. Vi feriet sammen med min gamle vertsfamilie og deres familie. God mat, pakker under juletreet, varme og godt lag. I Curitiba viste jeg familien min stedet vi jobber, introduserte de for menneskene vi tilbringer tid med her nede og rundtur i byen. 25 desember dro vi til paradiset Florianopolis. Var ikke så heldig med været, men bare det å tilbringe tid med familien var deilig. Vi hadde noen dager på stranden, shopping, mat, mat, mat, båttur og mye kos. 


Tilbake til hverdagen:
Nå har jeg altså byttet vertsfamilie her i Curitiba. Jeg bor hos familien til en fra Hald, Gregory. De er fantastiske mennesker, og har tatt meg imot med åpne armer, vartet meg opp og jeg føler meg allerede hjemme. Det er litt rart å bli kjent og tilpasse seg en ny familie, men de gjør det veldig enkelt. Det er en mer typisk brasiliansk familie, så det er spennende å få oppleve hvordan enda en familie her lever.  


De neste månedene:
Vi har ikke så mange uker igjen i Curtiba. Om to uker skal vi ut å reise over en måned. Først til Peru deretter to steder sør i Brasil. Så skal vi ha noen uker i Curitiba, før vi drar 10 dager til Nord-øst. Det kommer til å bli noen spennenende måneder, og jeg tror det kommer til å gå utrolig fort. Så det er bare å nyte hver eneste dag! 

                 Grøt 23 desmber med mentor, Anettes vertsfamilie og familien Nordmoen
      

                                            Omvisning på stadioen til Coritiba

                  
                                     Familien min og min nye vertsfamilie

julaften med min gamle vertsfamilie

Botanisk hage

På tur i en av Curitibas flotte parker 

                                Ferieparadiset Floripa