Første dag i Brasil

Etter ca 25 timers reise, har vi kommet oss til Curitiba og blitt brakt med til våre nye hjem! Flyturene har gått lekent. Grunnet min skade, har vi blitt sluppet først i alle køer, blitt plassert på behagelige plasser samt blitt hentet og kjørt fra fly til fly (enten rullestol eller bil) På tross av litt kommunikasjonsvansker her og der, kom vi oss hele frem.

I curitiba ble vi møtt av en en person fra hver familie samt noen andre vi kommer til å ha mye med å gjøre. Det var lett å finne de, med tanke på at de hadde et skilt som det stod "vi liker melkesjokolade også". Når bagasjen var hentet dro vi hver til vårt. Vertsmoren min er en utrolig hyggelig dame, som tok meg imot med åpne armer fra første sekund. Vi stoppet og spise på en kjøttrestaurante, noe som var en skikkelig stilig opplevelse. Du gikk å forsynte deg med salat og alt mulig, og når du hadde satt deg kom det forskjellige menn bort å tilbød oss den ene kjøttretten etter den andre. Det var litt merkelig og pågående, men jeg blir nok used to it. Jeg har virkelig lagt lista høyt.. For første (og siste) gang spiste jeg kyllinghjerte! (det hadde du ikke trodd mor:)) Så bar det til mitt nye home.

Det er et helt nydelig hus med badebasseng og vakkert ineriør. Familien består av 3 (nå 4), mor, far og datter, pluss 2 hunder. Hittil har jeg bare møtt moren og hushjelpen, men snart kommer de andre også hjem! Moren er utrolig imøtekommende og gjestfri, og prøver å forstå på tross av at engelsken ikke er på topp. Med kroppsspråk går det så det suser! En av de første tingene hun sa, var at etter 6 skal hun hente meg uansett, da får jeg ikke sette mine føtter alene i Curitibas gater, så det er ikke tvil om at jeg blir tatt godt vare på.

Det jeg har opplevd av Curitiba som by er svært lite til nå. I følge min mor, er det tydligvis alltid stor trafikk, fattig og rik bor vegg i vegg, korrupsjon (som i resten av Brasil), kriminalitet på kveldene og mange høye bygninger! Det kommer til å bli utrolig spennende og lærerrikt å bo her i 6 mnd. I morgen skal vi få en breefing på hva vi skal jobbe med, og treffe mentoren og kontaktpersonen vår.

Det har ikke helt gått opp for meg at dette er mitt nye hjem for et halvt år, men det tar vell tid. Er fortsatt litt i sjokkfasen hvor alt er spennende og nytt. Men en ting jeg er sikker på, er at jeg ikke kunne blitt plassert i en bedre familie!

God natt :)