Sykehus besøk i Brasil

I dag har jeg hatt mitt føste besøk på sykehuset her i Curitiba (tviler på at det blir det siste). Det var for å sjekke benet mitt, med enda en x-ray. Det viste seg at jeg ikke er bra enda, og at jeg tydeligvis har en 3 brist, i tillegg til mange strekte sener. Så i følge legen kan jeg ikke begynne å løpe på enda en måned, og krykkene skal visst beholdes i noen uker til, men det får vi se på :) Sykehuset var veldig annerledes fra det norske, så det var en artig opplevelse. Det var et stort offentlig sykehus, så nå er jeg registrert på sykehuset i Brasil og. Sykehuset hadde ikke helt den samme standaren som i Norge. Det var mennesker over alt, noen i sykesenger og andre i en eller annen isolert "firkant" du kunne se rett igjennom. Veggene var slitte og jeg fikk ikke akkurat den samme "rene" følelsen som på norske sykehus. Maskinene var gamle, og det så ut som om det snart var på tide å bytte dem ut. Men alt i alt gjorde sykehuset den samme nytten som i Norge! Heldigvis kunne legen engelsk, imotsetning til de fleste her. I går hadde vi besøk av en gutt på min alder. Når han skulle gå, ville ha bare si ifra at han skulle kysse meg på kinnet, "I'm gonna kiss you're face now".

Vi har mye gøy med de som ikke kan helt engelsk, men tror de har det mye morsommere med oss.
Anette klarte å spørre en kvinne om hvor varmt det var i helvete (når hun mente om vinteren) og sa til en mann at vi skulle være i Brasil i 6 bord.(måneder)
Jeg har kalt en gammel dame gulrot (Planen var å hilse pent, men resultatet ble ikke vellykket) og sagt til en jente at hun hadde fin tunge (Skulle si hun var fint kledd...). Men når det kommer til språket skal det hvertfall ikke stå på innsatsen!

                                                         

                                                                       En av legene                                                        

Vertsmor og legen

   

Det prima venterommet

Fikk til og med mitt eget skilt